Hva er Blokkjeder og hvordan blir det brukt i Norge?

By Anex98 1 comment

Hva er Blokkjeder?

Nettsiden Deloitte forklarer enkelt hva Blokkjeder på fjerde avsnitt:

‘’Blokkjeder kan i alle enkelhet kalles en logg. Denne loggen består av flere blokker med informasjon. Fremfor at informasjonen ligger ett sted, eller må sendes til og fra alle involverte aktører, har alle i kjeden tilgang til all informasjon og får beskjed når endringer blir gjort, eller når nye elementer blir lagt til. Om endringene godkjennes av alle parter, kan prosessen fortsette. Det er dette som er den uavhengige revideringen som utelater tredjeparter som saksbehandlere, banker, offentlige registre eller jurister’’  

yellow blue and red building
Bilder er hentet av Joshua Coleman fra https://unsplash.com/photos/DI_iIZx3_kA

Disse blokkjedene lagrer informasjon om forskjellige typer transaksjoner, helsedata og andre dater som blir distribuert i kjeder av blokker. Altså, den første blokken lagrer informasjonen om for eksempel en transaksjon og videre fører informasjonen til de neste blokkene. Blokkene har noe som kalles ‘’Hash’’ altså tall som indentifiserer blokkene som har lagret informasjonen. Blokkene har forskjellige typer ‘’Hash’’ som referer til de forrige blokkenes ‘’Hash’’. Hash-ene gjør det enklere å finne frem til blokkene for å hente riktig informasjon, og det gjør det vanskeligere for at det blir en feil i informasjonen eller miste informasjonen. Siden, hvis noen prøver å sabotere blokkenes ‘’Hash’’ så er det veldig enkelt med dagens teknologi å finne frem til den riktige ‘’hashen’’.

Blokkjeder bruker en ‘’p2p’’ nettverk som er tilgjengelig for alle typer partier. Partiene får en kopi av alle blokkene i kjeden, og alle partiene må være enig om at det ikke er feil informasjon i blokk kjedene for at det skal bli godkjent, men partiene har muligheten til å legge til flere blokk kjeder som alle partiene må registrere og godkjenne. For å sabotere blokkene må en i partiet slette alle blokkene, og lage en ny blokkjede som alle i partiene på verifisere som godkjent for at det nye blokkjedene kan legges inn. Derfor er det ekstremt vanskelig å ‘’jukse’’ eller ‘’juge’’ i ett sånt system, og korrupsjon i samfunnet eller bedrifter blir drastisk redusert.

Mye av det jeg har forklart over kan illustreres og forklares i denne seks minutters youtube videoen som er laget av »Simply Explained» som forklarer ganske presist og enkelt hvordan blokkjeder fungerer og hva blokkjeder blir brukt til

Videoen hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=SSo_EIwHSd4&ab_channel=SimplyExplained laget av Simply Explained

Som forklart i Youtube videoen så var blokkjeder i 1991 primært brukt for at digitale dokumenter skulle bli tidsstemplet, men i 2009 så ble ideen plukket opp igjen av ‘’ Satoshi Nakamoto’’ som opprettet det digitale kryptovalutaen Bitcoinn, som eksploderte i omsetninger og popularitet. Bitcoin er en form for kryptovaluta, altså en betalingsmetode som er brukt av en digital valuta. Bitcon ble en kjempe suksess, og en bitcoin har ifølge google i dag en verdi av 318 659,12 Norske kroner. Bitcoin brukte blokkjeder for å registrere når en transaksjon på nettsiden ble gjort, og denne informasjonen ble lagret i flere blokker og tar en tid på 10 minutter for at transaksjonen blir verifisert.

gold-colored Bitcoin
Bildet er hentet av André François McKenzie og fra: https://unsplash.com/photos/iGYiBhdNTpE

Hva kan dette bli brukt til i Norge?  

Blokkjeder kan bli veldig nyttig for det Norske samfunnet, nettsiden Deloitte går over to løsninger som er veldig interrestant. Disse to løsningen er  

Sykehusjournaler kan være ekstremt nyttig for både pasientene og legene i Norge. Blokkjedene trekker frem dokumenter, og informasjon om pasientene for andre leger som skal behandle pasientene. Dette kan være alt fra sykdommer til røntgenbilder, prøvesvar, sykmeldinger, diagnoser osv. Dette reduserer faren for avvik, siden sannheten står frem for både pasientene og legene. Legene vil ha en mer presis og grundige vurderinger for pasientene. Dette kan redusere tidsbruket for å analysere pasientene, og ventelistene blir raskere og kortere. Samtidig, kan dette redde liv ved at ventelistene, og behandlingene blir presis

man in teal hoodie with i love you text
Bildet er hentat av Taras Chernus fra: https://unsplash.com/photos/euaivxORAm8

Spore betalinger og øremerkede bistandspenger blir mye enklere å kontrollere med blokkjedene. Dette vil sikre at pengene vi betaler for skatt går til det fornuftige i samfunnet, som veier, skoler, sykehus, generelt offentlig forvaltninger. Blokkjedene kan redusere sannysnligheten for at skattepengene hender opp til korrupte politikere eller andre partier. Dette gjelder både korrupsjon i samfunnet og korrupsjon hos medborgere. Deloiette kommer med et godt eksempelet der hvor en alenefar med innvilget bostøtte bruker bostøtten til bolig, så kan han ikke bruke pengene på noe annet. Det er vanlig at borgerne tar nytte av systemet vi har i Norge som NAV, men hvis vi implementerer blokkjede modellen så kan vi spore hva pengene blir brukt til og hvor det går. Som Deloiette forklarer så kan vi velske de offentlige pengene til digital valuta ‘’Nok coin’’  som er sporbart. Denne sporbare digitale valutaen gjør det enklere får at banker og enkelte personer kan hente informasjon av disse blokkene for å vise hva som er sannheten og hva som er feil.   

Avslutning

Hovedpoenget med blokkjedene er at det skal redusere feilinformasjon og ha så presist informasjon som mulig. Blokkjedene kan forandre mye i det Norske samfunnet, og måten systemet håndteres. Både borgere og selve myndigheten kan bruke og hente informasjon for å analysere situasjoner på et raskere og mer presist nivå. Blokkjedene vil være en veldig positiv u påvirkning i Norge, og vil lure ut de korrupte borgerne i samfunnet, og i myndigheten. Samtidig, vil hverdagen bli enklere for oss på mange forskjellige måter, om det er arbeidsrelatert eller om det er privatrelatert. Eksemplene Deloiette kom frem med er få av mange eksempler på hvordan informasjon av bokkjeder påvirker Norge.

Kilder

1 Comment

Stine Sauro Hellsten

jan 1, 2021, 5:02 pm Svar

Hei Anes,
dette er et fint innlegg! Du forklarer hva blokkjeder er og hvordan de fungerer på en fin måte 🙂
Legger merke til at lenkene du har skrevet under bildene dine ikke er klikkbare – dette burde du se på til neste innlegg. Alternativt kan du skrive «bilde hentet fra x, tatt av yy», også bruker du hyperlink til å lime inn lenken i det. På den måten blir også teksten seende mindre rotete ut. God jobbet!

Legg igjen en kommentar til Stine Sauro Hellsten Avbryt svar